Dette blogginnlegget er nettopp dette: en hyllest til alle
aleneforeldre der ute.
Kjæresten har vært bortreist en hel uke og jeg har fått prøve
meg som ... alenemor.
Vi startet det hele med grundige forberedelser i den forstand
at Kjæresten gjorde heftig storhandel på Nærbutikken og Storsenteret. Planen
var at jeg skulle slippe å ha med Herr Sønn i butikken i løpet av hele uken
Kjæresten var bortreist. Videre sørget vi for at vi var à jour med klesvask, eller
… i alle fall så à jour som en småbarnsfamilie kan få blitt. I forkant ble jeg
tipset av en rutinert alenemamma om å ta alle snarveier som bød seg når det
gjaldt matlagning. Normalt lager jeg det aller meste fra bunnen, halvfabrikata,
pulver og buljongterninger slipper ikke inn på mitt kjøkken. Denne uken fikk de
imidlertid fri adgang.
Dette viste seg å være lurt.
Her kan du lese om hvordan det gikk ….
Mandag: Denne dagen reiste Kjæresten tidlig
på morgenen. Jeg leverte i barnehagen og rakk jobb med brukbar margin. Rakk
også fint å hente i barnehagen. Puh! Mandag var også Halloween. Herr Sønn og
jeg var klare med to kilo fruktkarameller som skulle deles ut til utkledte
smårollinger i nabolaget, men først middag; pølse i lompe. Dette til Herr Sønns
store glede. Tror egentlig ikke at han har fått pølser på denne måten før …
barnet forkynte i alle fall meget fascinert: «Se, Mamma, pølsen er pakket inn …
akkurat som i et teppe.»
Vi koste oss med å
dele ut godis til de små, Herr Sønn underslo to karameller og fikk lov til å fortære
den ene før leggetid. Dag 1 gikk ganske smertefritt.
Tirsdag: Herr Sønn er skikkelig B-menneske.
Dette har han ikke fra meg, men fra sin far, sin mormor og sin onkel,
altså min lillebror. Min far og jeg spretter opp før en viss mann har fått sko
på bena, men Herr Sønn slekter altså på de andre. Måtte bestikke Herr Sønn til
å stå opp ved å gi ham den gjenværende fruktkaramellen til frokost. I beste
Tårnfrid-stil lempet jeg ham inn døren i barnehagen, styrtet av gårde til en buss
som heldigvis alltid er litt forsinket og kastet meg inn på jobb tre minutter
før skoleklokken ringte. Jeg avsluttet dagen med møte i barnehagens
foreldreutvalg her hjemme hos oss. Senere på kvelden oppdaget jeg at jeg
egentlig måtte på posten (!). Hvordan løse det? En god venninne kom og reddet
meg. Mens jeg styrtet i butikken passet hun Herr Sønn som sov.
Middag: Frossenpizza. Ingen flere detaljer nødvendig.
Onsdag: På onsdager er jeg på barneballetten
og jeg var så heldig å få hjelp av enda en god venninne. Hun hentet Herr Sønn i
barnehagen, fôret ham med skikkelig middag og passet godt på ham til jeg kunne
hente ham … en drøy time etter normal leggetid. Herr Sønn var euforisk. Ikke bare
har min venninne huset fullt av barn som kan underholde ham, han hadde fått se
på «Pysjheltene» og fått PASTA til
middag. Det gledes, det gledes … Da vi kom hjem forkynte Herr Sønn at han var mer sulten på pasta.
På dette tidspunktet var jeg 1) for sliten til å ta noen
diskusjon med en treåring om det er OK å spise pasta klokken halv ni om kvelden
eller ei, og 2) så full av dårlig samvittighet for min sønn, at jeg
kapitulerte.
Herr Sønn sovnet, meget tilfreds i sin seng, etter å ha
fortært to pastaskruer.
Middag: Pasta x 2 til Herr Sønn, sushi-takeaway til undertegnede.
Torsdag (Planleggingsdag
i barnehagen, Herr Sønn med på jobb): Torsdag morgen (natt?) våknet jeg i firetiden og kjente at
noe ikke var som det skulle … etter kort tid skjønte jeg at det som bare ikke
fikk lov til å skje denne uken … hadde skjedd. JEG VAR BLITT SYK!!!
Krise i heimen. Vi tilbragte første halvdel av dagen i min
seng. Herr Sønn med iPad, jeg med nesen i en klut. Andre halvdel av dagen
tilbragte vi i sofaen. Herr Sønn med TV, jeg med Ipad … og nesen i en klut.
Om ikke annet: Spesialpedagogens barn sulter ikke, for denne
dagen sto det (også) pølser i lompe på menyen – til Herr Sønns store glede.
Fredag (Planleggingsdag
nr.2 i barnehagen …. håper VIRKELIG at de planlegger noe genialt):
Herr Sønn med på jobb. Jeg var fortsatt i elendig form og
angret som en hund på at jeg ikke ble hjemme i sengen. Herr Sønn spratt opp som
liten rakett på morgenkvisten. Å være med meg på jobb er noe av det beste han
vet, og bestikkelser var ikke nødvendig. Vi hadde en fin, om enn slitsom, dag
på jobb. Da jeg hadde fullpakket helg med Halloweenfest hos venner, korøvelse
og venninnekveld hadde vi avtalt at Herr Sønn skulle tilbringe helgen hos min
mor. Etter skoletid ble han avlevert hos henne. Jeg gjorde en liten «appearance»
på Halloweenfesten før jeg jeg kastet inn håndkleet, dro hjem og krøp til
sengs. Der ble jeg resten av helgen.
Lørdag og søndag: Korøvelse og venninnekveld måtte
avlyses. Jeg tilbragte begge dager i sengen, og takket høyere makter for at min
sønn var i gode hender hos Mamma. Herr Sønn ble levert tilbake til meg søndag ettermiddag. Da
hadde min mor med hjemmelaget elggryte.
Mandag: Mandag morgen våknet jeg og skjønte
at jeg fortsatt var dårlig. Formen var så elendig at jeg ikke orket (!) å levere
Herr Sønn i barnehagen. Jeg holdt ham hjemme. Jeg fikk ordnet time hos Dr.
FeelGood, noe som resulterte i sykemelding i tre dager, samt resept på hostesaft
med en prektig rød trekant.
Tidlig på ettermiddagen kom Kjæresten hjem.
Min uke som alenemor kan selvsagt ikke sammenliknes med å ha
eneansvar for et eller flere barn på heltid. Jeg har, og har alltid, hatt enorm
respekt for dere som har ansvaret alene med barna deres. Jeg tør påstå at min respekt
når har utviklet seg til nesegrus beundring.
Jeg bøyer meg i støvet for dere. I mitt tilfelle var alt
tilrettelagt på forhånd. Kjæresten hadde fylt opp kjøleskap og skuffer, sørget
for at vi hadde rikelig av forbruksvarer som bleier og toalettpapir. Jeg trengte ikke å
bruke veldig tid på husarbeid eller klesvask for alt var gjort klart på
forhånd. Jeg fikk også utrolig god hjelp av mine fantastiske venninner og
familie. Tusen takk <3
Til tross for alt dette, og det faktum at jeg er mamma til
ETT ekstremt brukervennlig barn, syntes jeg at dette var beintøft. Jeg har
tidligere skrevet om at det er luksus å få lov til å være syk når man er syk,
og at dette ikke er en selvfølge når man har barn. Å være syk helt alene med
ansvaret for en treåring var heftig.
Hatten av og hipp hurra for alle aleneforeldre der ute. Dere
gjør en kjempejobb!
xxx,
FF.
