Jeg elsker å lage mat. Når jeg står på kjøkkenet er jeg i
mitt ess. Kjøkkenet er mitt fristed – her føler jeg at jeg virkelig kan koble
ut. Jeg kan bli helt lyrisk av flotte råvarer. Noe av det morsomste jeg vet om
er å gå i skikkelig fine matbutikker, særlig i utlandet: flotte skinker og
kjøttvarer, fersk fisk og skalldyr, godt brød, modne oster, frisk frukt og
grønt … o lykke. Fines der en vinavdeling også er lykken komplett og ferien
reddet. Kommer jeg over et marked eller en obskur ostebutikk er jeg i himmelen!
Jeg er opptatt av smak og næring. Maten skal ha substans. Man skal bli god og
mett, det skal smake skikkelig godt og det skal være bra for kroppen. Maten
skal være laget av rene råvarer, ikke noe fiksfakserier og tull.
Buljongterninger burde forbys ved lov, mener jeg. Likeledes pulver som
tilsettes vann for så å bli mat. Det er så feil på så ekstremt mange plan. Det
er unaturlig … i mangel av et bedre ord.
Stort sett synes jeg at vi får tak i mye bra mat her i
Norge, men det var med tungt hjerte jeg mottok nyheten om at Sultan på
Grünerløkka legger ned. Selv om mine glansdager som hipster på Øvre Grünerløkka
er forbi for lenge siden og jeg har flyttet til Suburbia sørger jeg
nedleggelsen av Sultan. Jeg sørger Grünerløkkas degenerering. Det er så leit å
se at de små unike forretningene må vike plass for kjedebutikker og pregløse
caféer som Espresso House.
Ikke misforstå meg … jeg har ikke noe direkte imot kjeder
som Espresso House og Starbucks, men jeg skulle ønske at jeg hadde viljestyrke
til å ha ganske mye imot dem. De er ikke veldig gode på å lage «ordentlig kaffe»,
men de er aldeles suverene på «tøysekaffe». Jeg elsker god kaffe – gjerne brygget
på svinedyre kaffebønner som er håndplukkede av brasilianske jomfruer.
Dessverre er det ikke bare espresso og kaffe latte som lokker meg, jeg har
dessverre en forkjærlighet for … nettopp … «Tøysekaffe» ... også kjent som kaffeuniversets Darth
Vader.
Det forekommer meg ujevne mellomrom at jeg lar meg lokke
over til kaffekraftens mørke side. Jeg lar meg forføre av kaffe med smak av
kokos, gresskar, pepperkaker eller hvit sjokolade. Etterpå føler jeg meg litt skitten og
politisk ukorrekt. Jeg er for pokker en pålest akademiker med
kultursnobberitendenser. Joda, jeg kan gjøre teite ting «med ironisk distanse».
Det er imidlertid litt vanskelig å bære rundt på en kaffekopp (som nesten er høyere
enn med selv!) toppet med krem, sjokoladesaus, plastkuppel og sugerør …
I dag lot jeg meg bergta - igjen. Lik Jeppes ben gikk helt
av seg selv til Jacob Skomaker, gikk mine ben inn på Espresso House. Jeg endte
opp med en kaffe latte – helt grei. I glassdisken lurte mange fristelser. Det
nærmet seg lunsj, mitt blodsukker var lavt og mine øyne falt på en aldeles
vidunderlig bagel med serranoskinke, mozzarella, ruccola, tomat og syltet
rødløk …
Jeg bad pent om å få sakene min «to go», betalte en liten
formue og gikk til tog i retning Suburbia … Jeg rigget meg til på toget med
lydbok på øret og brettet papiret til side for å avdekke … NOE SOM MÅ HA VÆRT
TIDENES NEDTUR. Dette må ha vært den tristeste bagelen i bagelens historie.
Bagelen
var faktisk så nitrist at jeg ikke orket å spise den opp. Greit nok at den ikke
var helt lik utstillingsbagelen, med hvis bagelen i glassdisken var Scarlett
Johansson, så var bagelen min mer i stil med Donatella Versace. Som å, i god
tro gå til sengs med Bradley Cooper, for så å våkne ved siden av Donald Trump
dagen derpå.
Jeg har faktisk sendt klage (!) til Espresso House:
Hei,
I dag handlet jeg i
deres filial i Klingenberggaten i Oslo. Jeg kjøpte en dobbel kaffe latte på
soyamelk og en bagel med serranoskinke og mozzarella. Begge deler til å ta med.
Vi tar det positive først: superhyggelig og blid betjening. Ble ekspedert av en
veldig imøtekommende ung dame - helt topp.
Kaffen var helt ok.
Da jeg skulle nyte min bagel på toget hjem ble jeg mildt sagt skuffet.
For det første så den ikke ut som "utstillings-bagelen" - greit nok, men dette er faktisk den tristeste bagel jeg noen gang har satt tennene i.
Bagelen i seg selv var knusktørr, hard og må i beste fall være fra i går.
Serranoskinken og mozzarellaen druknet i kremost. Philadelphia-ost er godt, for all del, men det får da være måte på ...
Kaffen var helt ok.
Da jeg skulle nyte min bagel på toget hjem ble jeg mildt sagt skuffet.
For det første så den ikke ut som "utstillings-bagelen" - greit nok, men dette er faktisk den tristeste bagel jeg noen gang har satt tennene i.
Bagelen i seg selv var knusktørr, hard og må i beste fall være fra i går.
Serranoskinken og mozzarellaen druknet i kremost. Philadelphia-ost er godt, for all del, men det får da være måte på ...
Bagelen ble ikke
spist. Da jeg kom hjem tok jeg den fra hverandre og jeg kan informere om at den
består av følgende:
- Tørr bagel (muligens fra i går eller dagen før)
- En liten flis serranoskinke - noget smakløs. Er dere sikre på at dere ikke har blitt lurt av leverandøren deres her?
- En skive Philadelphia-marinert mozzarella - smakte ... Philadelphiaost og ikke mozzarella.
- En liten skalk tomat
- Tre blader ruccola
- Én særdeles ensom løkring
- Nok Philadelphiaost til å lage en middels stor ostekake.
Alvorlig talt ... Dette holder ikke!
- Tørr bagel (muligens fra i går eller dagen før)
- En liten flis serranoskinke - noget smakløs. Er dere sikre på at dere ikke har blitt lurt av leverandøren deres her?
- En skive Philadelphia-marinert mozzarella - smakte ... Philadelphiaost og ikke mozzarella.
- En liten skalk tomat
- Tre blader ruccola
- Én særdeles ensom løkring
- Nok Philadelphiaost til å lage en middels stor ostekake.
Alvorlig talt ... Dette holder ikke!
Vennlig hilsen,
Forskerfrøken
P.S: Denne henvendelsen vil bli publisert på min blogg www.forskerfroken.blogspot.no i løpet av dagen.
Jeg er meget spent på (om jeg får) tilbakemelding på min henvendelse.
To be continued …
xxx, FF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar